Grenselandet 2012; en kortlaivfestival i Oslo

(Innlegget er skrevet av Hanne Eik Pilskog, som deltok på Grenselandet)

Grenselandet er en kortlaivfestival som ble arrangert 23-24 November på Chatau Neuf i Oslo. Festivalen var gratis og besto av en rekke korte laiver (eng: ‘larps’) på maks 4 timer. Totalt var det 17 laiver på programmet som ble kjørt i tre bolker, en bolk på fredagen og to på lørdagen og man kunne dermed få med seg tre laiver totalt. Alle laivene hadde blitt satt opp før og var fra en rekke ulike land, men mest fra Norden. Laivene ble avholdt på engelsk eller skandinavisk.

Laivene

Jeg var på tre laiver: The Baader-Meinhof Experiment (NO), When our destinies meet (SWE) og My mad mad carousel (FI).

The Baader-Meinhof Experiment

The Baader –Meinhof Experiment var en laiv satt til det ekstreme miljøet rundt terrorgruppen ‘Red Army Fraction’ (RAF) og kommunister på 1970 tallet i Stockholm. Halvparten av spillerne spilte et kollektiv av kommunister og ekstremister som planla en voldelig aksjon mot den Vest-Tyske ambasade for å få løslatt ‘Baader’ og ‘Meinhof’ som hadde blitt arrestert i Vest-Tyskland. Den andre halvparten spilte sikkerhetspolitiet og militæret som overvåket leiligheten og som måtte finne ut av hva som ble planlagt, hvem som var terrorister og hvordan de skulle stoppe planene.

To leiligheter var laget med teip på gulvet, og rommene var stashet med møbler og tidsriktige blader og effekter. Et stort lerret med bilde av Mao og teip på gulvet (vegger) skilte kollektivet fra leiligheten hvor politiet satt og avlyttet. Laiven ble spilt i en black box. For at alle (særlig politiet) skulle få med seg alt som skjedde, ble lyset skrudd ‘på’ i de ulike rommene når de som var der skulle være i spill og ‘av’ når andre skulle spille. Jeg spilte ekstremist i ‘Red Army Fraction’  på besøk i det kommunistiske kollektivet hvor vi skulle planlegge angrepet på ambassaden. Det var veldig spennende og nervepirrende laiv hvor man fikk føle på paranoiaen og frykten som herjer i et ekstremistisk miljø hvor man ikke vet hvem man kan stole på. Siden det ikke var virkelige vegger, men teip på gulvet, ga det en ekstra visuell effekt av at man kunne få med seg en del av det som skjedde på andre siden av veggen. Det var lett å spille på frykten for at leiligheten skulle bli stormet eller at vi skulle bli tatt inn til avhør (laiven var lagt opp til å ende med at politiet skulle gå til aksjon mot kollektivet). Videoer ble avspilt av historiske demonstrasjoner og hendelser på slutten av 1960-tallet og på 1970-tallet for å sette stemningen, gi innblikk i ideologien som rollene var preget av og den historiske rammen til laiven. Kostymer ble også delt ut før spillstart slik at det visuelt passet inn i 70-tallet. Laiven var utrolig kul, og ga et historisk innblikk i situasjonen rundt arrestasjonen av Baader – Meinhof gruppen i Vest-Tyskland og de kommunistiske og ekstremistiske miljøene som fantes og som planla ekstreme handlinger.

When our destinies meet

Er en laiv som ble avholdt på engelsk, hvor roller, relasjoner og plot ble dannet ved workshop før laivstart. Det var bestemt på forhånd at settingens kulle være Sci-Fi. Resten av settingen ble definert av spillerne på workshopen, og vi ente opp med å spille et mannskap i et romskip på vei til en ny koloni. Selve laiven ble avholdt i et forelesningsrom, og ‘romskipet’ ble laget med teip på gulvet før spillstart. Yrke og vår ‘skjebne’ (vårt ultimate mål) ble tilfeldig trukket og relasjoner ble deretter bygget basert på hvilken gruppering vi var i, hvem vi skulle kjenne i de ulike grupperingene og hvilken ‘skjebne’ vi hadde trukket. Alle spillerne var utrolig kreative, og relasjonene og plotene var imponerende gode! Det at alle spilte med ‘åpne roller’ (dvs. uten hemmeligheter) gjorde at man hadde ganske god oversikt når spillet startet om hvem som spilte hva. Grupperingene besto i hovedsak av politi (marshalls), pilot og mannskap, kokk, sikkerhetsvakter, mekanikere (egentlig under-cover skurker) og religiøse kultister.

Jeg spilte Space Marshall Walter og var en av tre politimenn som skulle opprettholde lov og orden både på romskipet og på den nye kolonien. Jobben min betydde alt for meg (min ‘skjebne’) og det ultimate målet mitt var å fange piraten som vi visste var under-cover ombord, men som ble holdt skult av piloten. Laiven ble spilt i tre akter og for hver akt ble det desto viktigere å oppnå målene våre. For rollen min betydde karrieren alt og om vi ikke klarte å fange en pirat på vårt eget romskip, så kunne jeg se langt etter en framtid som Marshall i den nye kolonien! Dessverre så hadde vi kun en time å spille på siden workshopen tok veldig lang tid, aktene ble derfor ganske korte og i siste akt hvor vi endelig hadde piraten i forhørsrommet så skjedde det så mye annet (inkludert et mord) at ikke klarte å få til en ordentlig arrestasjon før laiven var over. I tillegg til at laiven ble spilt i akter, så ble det også holdt monologer hvor rollene kunne si hva de følte og tenkte. Siden alle visste hverandres plott så skjønte man hva folk snakket om og det gjorde at man fikk drypp om hva som skjedde med andre roller under laiven, noe som funket bra! Men det gikk dessverre ikke så bra med rollene våre siden planeten visstnok hadde blitt overtatt av aliens før vi skulle lande...! Alt i alt var laiven kjempe kul og både spillere og arrangører gjorde en kjempe jobb! J Det eneste negative var at vi gjerne skulle hatt litt mer tid å spille på slik at man fikk mer tid til å spille mot andre roller enn de som var i grupperingen eller direkte knyttet til ‘skjebnen’. Siden laiven i stor grad lages på stedet så vil ingen oppsetninger av laiven bli like og laiven passer derfor veldig bra både til nye folk og folk som har vært med før ;)

My mad, mad carousel (FI)

My mad mad carousel var en laiv hvor man spilte pasienter på et asyl for folk med personelighetsforstyrrelser. Vi spilte en gruppe på fem pasienter som alle hadde dobbel personlighet. I praksis var det 10 spillere som spilte 10 personligheter som tilhørte de fem pasientene, og spillet foregikk i to ulike rom. To spillere spilte pasienten sine to personligheter som i stor grad var motsetninger (superhelten vs. den nervøse usikre, den aggressive frekke vs. den hjelpsomme som vet alles beste osv.). Spillet foregikk ved at det til en hver tid var fem spillere i hvert rom frem til en av sykesøstrene (spilt av arrangørene) kom og tok ut en og en som ble byttet med ‘personligheten’ fra det andre rommet. I praksis møtte man aldri den ‘den andre personligheten’ sin, men hver gang man kom inn i det andre rommet måtte man forholde seg til hva den andre versjonen av seg selv hadde gjort. I tillegg til de to rommene var det også et ‘psykoserom’ hvor man møtte sin egen underbevissthet spilt av en arrangør.

Dette er en av de sykeste laivene jeg har vært på, men rangerer høyt på lista over kule laiver! Det var en veldig intens laiv med mye følelser i sving, veldig gode roller og spillerprestasjoner både fra de andre spillerne og arrangørene. Laiven hadde også en veldig fin avslutning i psykoserommet. Oppsette på laiven var veldig kult og fungerte kjempe bra, og laiven anbefales sterkt! Dette er en intens laiv man sent glemmer...

Praktisk:

Alt praktisk gikk på skinner etter det jeg fikk med meg. Man kunne kjøpe bonger til mat etter og mellom laivene, program var lett tilgjengelig og en spilleder passet på å samle spillerne der laiven skulle avholdes. Laivene klarte også i stor grad å holde tidsskjema for start og slutt, som på ingen måte er en selvfølge når man setter opp laiv ;)